Kongen av Egypts bedrifter

1

Kongen av Egypt samlet en stor hær, som sanden ved havets bredd, og mange skip, og forsøkte gjennom svik å erobre Alexanders rike og forene det med sitt eget.

And the king of Egypt gathered together a great host, like the sand that lieth upon the sea shore, and many ships, and went about through deceit to get Alexander's kingdom, and join it to his own.

2

Han reiste til Spania på en fredelig måte, slik at byene åpnet seg for ham og tok imot ham, fordi kong Alexander hadde befalt dem å gjøre det, siden han var hans svoger.

Whereupon he took his journey into Spain in peaceable manner, so as they of the cities opened unto him, and met him: for king Alexander had commanded them so to do, because he was his brother in law.

3

Da Ptolemaios gikk inn i byene, satte han inn en garnison av soldater i hver av dem for å bevokte dem.

Now as Ptolemee entered into the cities, he set in every one of them a garrison of soldiers to keep it.

4

Da han nærmet seg Azotus, viste de ham Dagon-tempelet som var brent ned, og Azotus og områdene rundt som var lagt i ruiner, og likene som lå strødd, de som hadde blitt brent i kamp; for de hadde laget hauger av dem langs veien han skulle passere.

And when he came near to Azotus, they shewed him the temple of Dagon that was burnt, and Azotus and the suburbs thereof that were destroyed, and the bodies that were cast abroad and them that he had burnt in the battle; for they had made heaps of them by the way where he should pass.

Møte mellom Jonathan og Ptolemaios

5

De fortalte også kongen alt Jonathan hadde gjort, for at han skulle klandre ham, men kongen forble taus.

Also they told the king whatsoever Jonathan had done, to the intent he might blame him: but the king held his peace.

6

Da møtte Jonathan kongen med stor prakt i Joppa, hvor de hilste på hverandre og overnattet.

Then Jonathan met the king with great pomp at Joppa, where they saluted one another, and lodged.

7

Deretter, da Jonathan hadde fulgt kongen til elven kalt Eleutherus, vendte han tilbake til Jerusalem.

Afterward Jonathan, when he had gone with the king to the river called Eleutherus, returned again to Jerusalem.

Ptolemaios' forræderi mot Alexander

8

Kong Ptolemaios, som hadde fått herredømmet over byene ved kysten opp til Seleukia, planla onde råd mot Alexander.

King Ptolemee therefore, having gotten the dominion of the cities by the sea unto Seleucia upon the sea coast, imagined wicked counsels against Alexander.

9

Dermed sendte han sendebud til kong Demetrius og sa: «Kom, la oss inngå en allianse, så skal jeg gi deg min datter, som Alexander har, og du skal herske i din fars rike.»

Whereupon he sent ambasadors unto king Demetrius, saying, Come, let us make a league betwixt us, and I will give thee my daughter whom Alexander hath, and thou shalt reign in thy father's kingdom:

10

«For jeg angrer på at jeg ga min datter til ham, fordi han forsøkte å drepe meg.»

For I repent that I gave my daughter unto him, for he sought to slay me.

11

Slik baktalte han ham, fordi han ønsket hans rike.

Thus did he slander him, because he was desirous of his kingdom.

12

Derfor tok han sin datter fra ham og ga henne til Demetrius, og forlot Alexander, slik at deres fiendskap ble kjent.

Wherefore he took his daughter from him, and gave her to Demetrius, and forsook Alexander, so that their hatred was openly known.

13

Deretter gikk Ptolemaios inn i Antiokia, hvor han satte to kroner på sitt hode, Asias og Egypts krone.

Then Ptolemee entered into Antioch, where he set two crowns upon his head, the crown of Asia, and of Egypt.

Alexander flykter og Ptolemaios' fall

14

I mellomtiden var kong Alexander i Kilikia, fordi de som bodde der hadde gjort opprør mot ham.

In the mean season was king Alexander in Cilicia, because those that dwelt in those parts had revolted from him.

15

Men da Alexander hørte om dette, gikk han for å føre krig mot ham. Kong Ptolemaios møtte ham med en mektig styrke og drev ham på flukt.

But when Alexander heard of this, he came to war against him: whereupon king Ptolemee brought forth his host, and met him with a mighty power, and put him to flight.

16

Så flyktet Alexander til Arabia for å finne beskyttelse der; men kong Ptolemaios ble opphøyet.

So Alexander fled into Arabia there to be defended; but king Ptolemee was exalted:

17

For Zabdiel, araberen, tok Alexanders hode og sendte det til Ptolemaios.

For Zabdiel the Arabian took off Alexander's head, and sent it unto Ptolemee.

18

Kong Ptolemaios døde også den tredje dagen etter, og de som var i festningene ble drept av hverandre.

King Ptolemee also died the third day after, and they that were in the strong holds were slain one of another.

Jonathan i forhandling med Demetrius

19

På denne måten regjerte Demetrius i det hundre og sekstisyvende år.

By this means Demetrius reigned in the hundred threescore and seventh year.

20

På samme tid samlet Jonathan de som var i Judea for å ta tårnet som var i Jerusalem, og han laget mange krigsmaskiner mot det.

At the same time Jonathan gathered together them that were in Judea to take the tower that was in Jerusalem: and he made many engines of war against it.

21

Da kom ugudelige mennesker, som hatet sitt eget folk, til kongen og fortalte ham at Jonathan beleiret tårnet.

Then came ungodly persons, who hated their own people, went unto the king, and told him that Jonathan besieged the tower,

22

Da han hørte dette, ble han sint og hastet seg til Ptolemais og skrev til Jonathan at han ikke skulle beleire tårnet, men komme og snakke med ham i Ptolemais med stor hast.

Whereof when he heard, he was angry, and immediately removing, he came to Ptolemais, and wrote unto Jonathan, that he should not lay siege to the tower, but come and speak with him at Ptolemais in great haste.

23

Jonathan, da han hørte dette, beordret fortsatt beleiringen, og han valgte noen av Israels eldste og prestene og satte seg selv i fare;

Nevertheless Jonathan, when he heard this, commanded to besiege it still: and he chose certain of the elders of Israel and the priests, and put himself in peril;

24

Og tok sølv og gull og klær og diverse gaver i tillegg, og dro til Ptolemais til kongen, hvor han fant gunst i hans øyne.

And took silver and gold, and raiment, and divers presents besides, and went to Ptolemais unto the king, where he found favour in his sight.

25

Og selv om noen ugudelige blant folket hadde kommet med klager mot ham,

And though certain ungodly men of the people had made complaints against him,

26

Behandlet kongen ham godt, slik hans forgjengere hadde gjort tidligere, og forfremmet ham i synet av alle sine venner,

Yet the king entreated him as his predecessors had done before, and promoted him in the sight of all his friends,

27

Og bekreftet ham i yppersteprestembetet, og i alle de æresbevisningene han hadde før, og ga ham fortrinn blant sine fremste venner.

And confirmed him in the high priesthood, and in all the honours that he had before, and gave him preeminence among his chief friends.

Demetrius' privilegier til Jonathan og Judea

28

Da ba Jonathan kongen om at han ville gjøre Judea fritatt for skatt, samt de tre regjeringsdistriktene, med Samaria-området; og han lovet ham tre hundre talenter.

Then Jonathan desired the king, that he would make Judea free from tribute, as also the three governments, with the country of Samaria; and he promised him three hundred talents.

29

Så samtykket kongen og skrev brev til Jonathan om alle disse sakene på denne måten:

So the king consented, and wrote letters unto Jonathan of all these things after this manner:

30

Kong Demetrius sender hilsen til sin bror Jonathan og til det jødiske folk:

King Demetrius unto his brother Jonathan, and unto the nation of the Jews, sendeth greeting:

31

Vi sender dere her en kopi av brevet vi skrev til vår fetter Lasthenes angående dere, så dere kan se det.

We send you here a copy of the letter which we did write unto our cousin Lasthenes concerning you, that ye might see it.

32

Kong Demetrius sender hilsen til sin far Lasthenes:

King Demetrius unto his father Lasthenes sendeth greeting:

33

Vi har bestemt oss for å gjøre godt mot det jødiske folk, som er våre venner og holder paktene med oss, på grunn av deres velvilje overfor oss.

We are determined to do good to the people of the Jews, who are our friends, and keep covenants with us, because of their good will toward us.

34

Derfor har vi ratifisert for dem grensene til Judea, med de tre regjeringene Apherema, Lydda og Ramathem, som er lagt til Judea fra Samarias rike, og alle deres tilhørende områder, for alle som ofrer i Jerusalem, i stedet for skattene som kongen tidligere mottok årlig fra dem av landets frukt og trær.

Wherefore we have ratified unto them the borders of Judea, with the three governments of Apherema and Lydda and Ramathem, that are added unto Judea from the country of Samaria, and all things appertaining unto them, for all such as do sacrifice in Jerusalem, instead of the payments which the king received of them yearly aforetime out of the fruits of the earth and of trees.

35

Og når det gjelder andre ting som tilhører oss, av tiendene og tollene som tilhører oss, samt saltgruvene og kroneskatter, som tilkommer oss, fritar vi dem for alt dette for deres lettelse.

And as for other things that belong unto us, of the tithes and customs pertaining unto us, as also the saltpits, and the crown taxes, which are due unto us, we discharge them of them all for their relief.

36

Og ingenting av dette skal bli tilbakekalt fra nå av og for alltid.

And nothing hereof shall be revoked from this time forth for ever.

37

Nå derfor, sørg for at du lager en kopi av disse tingene og la den bli levert til Jonathan og satt opp på det hellige fjell på et iøynefallende sted.

Now therefore see that thou make a copy of these things, and let it be delivered unto Jonathan, and set upon the holy mount in a conspicuous place.

Tryfons spill om makten

38

Etter dette, da kong Demetrius så at landet var rolig foran ham, og at ingen motstand ble gjort mot ham, sendte han bort alle sine styrker, hver til sitt eget sted, bortsett fra visse grupper av fremmede, som han hadde samlet fra hedningenes øyer; derfor hatet alle hans fedres styrker ham.

After this, when king Demetrius saw that the land was quiet before him, and that no resistance was made against him, he sent away all his forces, every one to his own place, except certain bands of strangers, whom he had gathered from the isles of the heathen: wherefore all the forces of his fathers hated him.

39

Dessuten var det en Tryfon, som hadde tilhørt Alexanders parti før, som, da han så at hele hæren murret mot Demetrius, dro til Simalcue, araberen som hadde oppdratt Antiokus, den unge sønnen til Alexander,

Moreover there was one Tryphon, that had been of Alexander's part afore, who, seeing that all the host murmured against Demetrius, went to Simalcue the Arabian that brought up Antiochus the young son of Alexander,

40

Og presset på ham for å utlevere denne unge Antiokus, slik at han kunne herske i sin fars sted; han fortalte ham derfor alt som Demetrius hadde gjort, og hvordan hans krigsmenn var fiendtlige mot ham, og der ble han værende en lang tid.

And lay sore upon him to deliver him this young Antiochus, that he might reign in his father's stead: he told him therefore all that Demetrius had done, and how his men of war were at enmity with him, and there he remained a long season.

41

I mellomtiden sendte Jonathan til kong Demetrius for at han skulle drive ut de av tårnet fra Jerusalem, og de også i fortene; for de kjempet mot Israel.

In the mean time Jonathan sent unto king Demetrius, that he would cast those of the tower out of Jerusalem, and those also in the fortresses: for they fought against Israel.

42

Så sendte Demetrius til Jonathan og sa: «Jeg vil ikke bare gjøre dette for deg og ditt folk, men jeg vil ære deg og ditt folk stort, dersom muligheten byr seg.»

So Demetrius sent unto Jonathan, saying, I will not only do this for thee and thy people, but I will greatly honour thee and thy nation, if opportunity serve.

43

Nå derfor gjør du vel i å sende meg menn til å hjelpe meg; for alle mine styrker har forlatt meg.

Now therefore thou shalt do well, if thou send me men to help me; for all my forces are gone from me.

44

På dette sendte Jonathan tre tusen sterke menn til Antiokia; og da de kom til kongen, ble kongen svært glad for deres ankomst.

Upon this Jonathan sent him three thousand strong men unto Antioch: and when they came to the king, the king was very glad of their coming.

45

Likevel samlet de som var i byen seg i midten av byen, til tallet av hundre og tjue tusen menn, og ønsket å drepe kongen.

Howbeit they that were of the city gathered themselves together into the midst of the city, to the number of an hundred and twenty thousand men, and would have slain the king.

46

Derfor flyktet kongen inn i hoffet, men de fra byen holdt passasjene til byen og begynte å kjempe.

Wherefore the king fled into the court, but they of the city kept the passages of the city, and began to fight.

47

Da kalte kongen på jødene om hjelp, som straks kom til ham, og spredd gjennom byen drepte på den dagen i byen omkring hundre tusen.

Then the king called to the Jews for help, who came unto him all at once, and dispersing themselves through the city slew that day in the city to the number of an hundred thousand.

48

De satte også fyr på byen, og samlet mange bytte den dagen, og reddet kongen.

Also they set fire on the city, and gat many spoils that day, and delivered the king.

49

Da de fra byen så at jødene hadde fått taket på byen som de ønsket, mistet de motet: derfor bønnfalte de kongen og ropte og sa:

So when they of the city saw that the Jews had got the city as they would, their courage was abated: wherefore they made supplication to the king, and cried, saying,

50

Innvilg oss fred, og la jødene slutte å angripe oss og byen.

Grant us peace, and let the Jews cease from assaulting us and the city.

51

Med det kastet de fra seg sine våpen, og inngikk fred; og jødene ble æret i synet av kongen, og i synet av alle i hans rike; de vendte tilbake til Jerusalem med mye bytte.

With that they cast away their weapons, and made peace; and the Jews were honoured in the sight of the king, and in the sight of all that were in his realm; and they returned to Jerusalem, having great spoils.

52

Så satte kong Demetrius seg på tronen i sitt rike, og landet var stille for ham.

So king Demetrius sat on the throne of his kingdom, and the land was quiet before him.

53

Likevel, han skjøt seg bort fra det han talte, og fjernet seg fra Jonathan, og han belønnet ham ikke etter de velgjerninger han hadde mottatt fra ham, men plaget ham meget.

Nevertheless he dissembled in all that ever he spake, and estranged himself from Jonathan, neither rewarded he him according to the benefits which he had received of him, but troubled him very sore.

54

Etter dette kom Tryfon tilbake, og med ham det unge barnet Antiokus, som regjerte og ble kronet.

After this returned Tryphon, and with him the young child Antiochus, who reigned, and was crowned.

55

Da samlet seg til ham alle krigsmennene som Demetrius hadde sendt bort, og de kjempet mot Demetrius, som snudde ryggen til og flyktet.

Then there gathered unto him all the men of war, whom Demetrius had put away, and they fought against Demetrius, who turned his back and fled.

56

Videre tok Tryfon elefantene og vant Antiokia.

Moreover Tryphon took the elephants, and won Antioch.

Antiokus støtter Jonathan

57

På den tiden skrev den unge Antiokus til Jonathan og sa: «Jeg bekrefter deg i yppersteprestembetet, og utnevner deg til hersker over de fire regjeringsdistriktene, og til å være en av kongens venner.»

At that time young Antiochus wrote unto Jonathan, saying, I confirm thee in the high priesthood, and appoint thee ruler over the four governments, and to be one of the king's friends.

58

På dette sendte han ham gullkar, og ga ham tillatelse til å drikke av gull, til å bli kledd i lilla, og til å bære en gullspenne.

Upon this he sent him golden vessels to be served in, and gave him leave to drink in gold, and to be clothed in purple, and to wear a golden buckle.

59

Hans bror Simon ble også gjort til kaptein fra stedet kalt Tyrus' stige til grensene av Egypt.

His brother Simon also he made captain from the place called The ladder of Tyrus unto the borders of Egypt.

60

Da dro Jonathan ut, og gikk gjennom byene på den andre siden av vannet, og alle styrkene i Syria samlet seg til ham for å hjelpe ham; og da han kom til Askalon, møtte innbyggerne i byen ham med stor ære.

Then Jonathan went forth, and passed through the cities beyond the water, and all the forces of Syria gathered themselves unto him for to help him: and when he came to Ascalon, they of the city met him honourably.

61

Derfra dro han til Gaza, men innbyggerne der stengte ham ute; derfor beleiret han det, og brente forstedene der med ild, og plyndret dem.

From whence he went to Gaza, but they of Gaza shut him out; wherefore he laid siege unto it, and burned the suburbs thereof with fire, and spoiled them.

62

Etterpå, da innbyggerne i Gaza ba Jonathan om nåde, inngikk han fred med dem, og tok sønnene til deres overhoder som gisler, og sendte dem til Jerusalem, og dro gjennom landet til Damaskus.

Afterward, when they of Gaza made supplication unto Jonathan, he made peace with them, and took the sons of their chief men for hostages, and sent them to Jerusalem, and passed through the country unto Damascus.

Kampene mot Demetrius' hær

63

Da Jonathan hørte at Demetrius' fyrster hadde kommet til Kades, som ligger i Galilea, med en stor makt, med hensikt å fjerne ham fra landet,

Now when Jonathan heard that Demetrius' princes were come to Cades, which is in Galilee, with a great power, purposing to remove him out of the country,

64

Dro han for å møte dem, og lot sin bror Simon være igjen i landet.

He went to meet them, and left Simon his brother in the country.

65

Simon slo leir mot Bet-Sura, og kjempet mot det i lang tid, og stengte det inne;

Then Simon encamped against Bethsura and fought against it a long season, and shut it up:

66

Men de ønsket å få fred med ham, som han innvilget dem, og så drev dem ut derfra, og tok byen og satte en garnison i den.

But they desired to have peace with him, which he granted them, and then put them out from thence, and took the city, and set a garrison in it.

67

Som for Jonathan og hans hær, slo de leir ved Genesaretvannet, og tidlig om morgenen dro de til Nasor-sletten.

As for Jonathan and his host, they pitched at the water of Gennesar, from whence betimes in the morning they gat them to the plain of Nasor.

68

Og se, fremmede sto overfor dem på sletten, og hadde lagt menn i bakhold for ham i fjellene, kom selv overfor ham.

And, behold, the host of strangers met them in the plain, who, having laid men in ambush for him in the mountains, came themselves over against him.

69

Så da de som lå i bakholdet reiste seg, og deltok i kampen, flyktet alle som var med Jonathan.

So when they that lay in ambush rose out of their places and joined battle, all that were of Jonathan's side fled;

70

De flyktet så mye at det ikke var en eneste igjen, unntatt Mattatias, sønn av Absalom, og Judas, sønn av Kalfai, kapteinene av hæren.

Insomuch as there was not one of them left, except Mattathias the son of Absalom, and Judas the son of Calphi, the captains of the host.

71

Da flerret Jonathan sine klær, kastet jord over sitt hode, og ba.

Then Jonathan rent his clothes, and cast earth upon his head, and prayed.

72

Deretter vendte han tilbake til kampen, og drev dem på flukt, og de flyktet.

Afterwards turning again to battle, he put them to flight, and so they ran away.

73

Da hans egne menn som hadde flyktet så dette, snudde de seg tilbake til ham, og sammen med ham forfulgte de dem til Kades, helt til deres egne telt, og der slo de leir.

Now when his own men that were fled saw this, they turned again unto him, and with him pursued them to Cades, even unto their own tents, and there they camped.

74

Slik ble omkring tre tusen hedninger drept den dagen, men Jonathan vendte tilbake til Jerusalem.

So there were slain of the heathen that day about three thousand men: but Jonathan returned to Jerusalem.